Vi er halvveis i november, og fire nye arbeidshelger siden sist har det skjedd ting både ute og inne. Vi har også fått første forsmak på vinteren.

Gangen er beiset.

Kjøkkenbeising er i gang.

Selv en kontorrotte ser litt tøff ut med power tools.

Det måles nøye (ikke gjort så mange feil).

Vi har platet ferdig alle soverommene, og en viss byggmester har platet badet – til prisen av både blod, svette og tårer – så det er klart til flislegging. Av en eller annen grunn har vi ingen bilder av det (huskelapp til meg selv).

Vincent koser seg i lyngen.

Fine høstdager har det vært.

Vi tester soverom nummer 3 til vårt soverom er mer eller mindre ferdig.

Vincent er en solstråle på hytta.

Kjøkkenet beises. Må bli ferdig til kjøkkenet kommer!

Og det beises.

Vi klarte omsider å velge et gulv. Selv om de fleste kjedene har gulvprøver man kan få med seg, så er det ikke lett å bli klok på gulvfarger som skifter fra varmt til kaldt og mørkt til lyst i forskjellig lys. Vi landet på “Pure oak” fra Pergo, så vi håper det blir fint i større flater til slutt.

Klart til kjøkkenmontering!

Den viktigste delen av kjøkkenet kom heldigvis først. Benkeplata har blitt utsatt leveranse på tre ganger, og frontene til overskapene kommer i desember.

Men med kaoset under montering så var det egentlig like greit at ikke alt kom på en gang. Epoq-kjøkkenet virker ganske solid, og click-systemet er ganske greit å sette sammen (men litt mindre greit å ta fra hverandre når man leste bruksanvisningen etter montering).

Våknet til vinterstemning en dag i november.

Vincent lager gul snø.

Hytta kler frosten! Vi har fått på beslag og gesimsen er kledd helt igjen.

Litt fronter og skuffer på plass, i…. eik. Hva ellers?

Et høyskap montert i 90,0 graders vinkel (digitale water har både sine fordeler og ulemper…).

En helgs monteringsinnsats, gikk ikke så fort som forventet (men hva gjør vel det?).

En grå søndag i dalen gir trollsk stemning.

Litt avfall og kvist brennes på bålet.

Mamma plukket den største kvisten hun fant i haugen.

Hun har nok en indre pyroman et sted hun også.

På grensen til rørleggersprekk. Det justeres i alle retninger. 0,0 grader virker uoppnåelig.

Flere fronter på plass.

(Nesten) siste del av beising i spisekroken.

Vincent er den eneste som får slappet av i helgene.

Men litt (mye) snop hjelper på humøret.

Strålende stemning.

Vinteren blir fin her.

Da er alt som kan monteres montert, og vi venter i spenning på om benkeplata faktisk blir levert neste helg.

Og der var vi tomme for energi.